av

Ove Lunde.

1849:
Thranitterbevegelsen kom til Telemark (Bratsberg Amt). 1. juli stiftes Kragerø Arbeiderforening av malermester Ole P. Randgaard. I august stiftet Marcus Thrane selv amtets andre og tredje forening, i Brevik og ved Kjølbrønn Sagbrug. Ved utgangen av året var det stiftet fem arbeiderforeninger i amtet (september i Vest-Bamble og i november skilte Helle seg ut fra Kragerø).

1850: Det stiftes arbeiderforeninger i Langesund, Stathelle, Skien, Porsgrunn, Drangedal, Bamble, Bø, Lunde, Sauherad, Bolvig Jernværk (Solum) og flere nye i Kragerø-distriktet. I mai hadde Kragerø hele 510 medlemmer. Bare foreningene i Kristiania, Kongsberg og Drammen var større. - På arbeiderforeningenes første landsmøte i Kristiania i månedsskiftet juli/august møtte seks representanter fra Bratsberg Amt: Snekkermester T. Isachsen som representerte Brevik- og Stathelleforeningene, gårdbruker H. C. Bortøe, representerte Helle og Kjølbrønn, malermester O. P. Randgaard representerte Kragerø, gruvearbeider M. J. Lindberg representerte Langø, urmaker N. J. Qvarme representerte Skien og husmann P. Evensen, Bø representerte "Tellemarken".

1851: På landsmøtet i juni hadde amtet følgende representanter: Urmaker Qvarme som representerte Skien-, Porsgrunn- og Sathelleforeningene, organist A. Sørensen representerte Kragerø, skolelærer S. Knudsen representerte Helle, husmann P. N. Sigernæs representerte Kil og Kammerfosselven og gruvearbeider Lindberg representerte Langø. Like etter landsmøtet ble en del av lederne - med Marcus Thrane i spissen - arrestert. Den eneste fra Telemark som ble arrestert og dømt, var lederen av Skiensforeningen, urmaker Niels Johan Qvarme. Høyesterett dømte ham i 1855 til 3 års fengsel.

1852: "Arbeiderunderstøttelsesforeningen for Skien" stiftes. Dette er borgeskapets svar på thranitterforeningene. For en lav kontingent kunne arbeidsfolk få fri lege, medisin og et og annet foredrag.

1853: Lignende forening stiftes i Kragerø. For en lav kontingent fikk medlemmene støtte ved sykdom og begravelse.

1860-åra: Lignende foreninger stiftes blant annet i Porsgrunn og Brevik.

1882: 14. november sto det en annonse i skiensavisa "Correspondenten" at Skiens Kontor & Handelsfunksjonærers Forening hadde møte hver tirsdag i jomfru Tobiesens Kafé. Dette er den første fagforening en kjenner til i fylket. (Den gikk inn, for siden og dukke opp igjen i 1915.)

1883: Den eldste nålevende fagforening stiftes, Skiens Typografiske Forening, som i dag heter Grenland Grafiske Fagforening.

1885: Skien og Porsgrunn får sine første sosialistiske foreninger, som snart gikk inn.

1887: Porsgrunds Porselænsfabrik A/S foretok sin første brenning. To år tidligere hadde aksjeselskapet hatt sin konstituerende generalforsamling. Det skulle gå 25 år før Porselensarbeidernes Fagforening så dagens lys.

1888: Fyresdal Arbeiderforening stiftes, ble nedlagt etter fire-fem år, men tatt opp igjen i 1895.

1889: Det kom hele 300 innflyttere til Holla dette året på grunn av bygginga av Norsjø-Bandak-kanalen, som hadde begynt to år tidligere. Natt og dag arbeidet 500 personer på dette veldige anlegget, som sto ferdig i 1892.

1890: Noen av disse anleggsarbeiderne var også med på å starte Ulefoss og Omegn Arbeiderforening, som først vedtok å melde seg inn i Arbeiderpartiet på generalforsamlingen i september i 1919.

1891: Bø Arbeiderforening stiftes, men først innmeldt i Arbeiderpartiet 10. desember 1911. - Isarbeiderstreik i Kragerø (se egen artikkel).

1892: Det første 1. maitoget i fylket gikk i Skien. Hovedparolen var kampen for åtte timers normalarbeidsdag (se egen artikkel). - De første fagforeninger fikk en først og fremst innen handverksfagene (typografer, skomakere, snekkere, skreddere, malere, bakere) her i fylket som ellers i landet. "Snedkernes og Tømrernes Forening" i Skien ble stiftet dette året. - Men den første fagforening innen større industrivirksomhet fikk en også dette året. Det var arbeiderne ved Porsgrunds mekaniske Værksted som stiftet fagforening, etter å ha gått til streik dagen før for å få fjernet en formann. Fagforeningen hadde kort levetid, men det var arbeidere samme sted som tok initiativet til dannelsens av Porsgrunn Jern- og Metallarbeiderforening tolv år seinere.

1893: I Skien dannet fabrikkarbeiderne innen den voksende papirindustrien "Fabrikarbeidernes Fagforening" etter en vellykket arbeidskonflikt ved Union. Denne foreningen ble nedlagt i 1908, for da hadde en begynt å få fagforeninger på de enkelte fabrikker (Skotfos 1904, Union 1906, Skiens Papirfabrik 1906). - Stor arbeidsløshet i Skien. Det ble opprettet suppekjøkken på torget for de dårligst stilte.

1898: I februar kom det ut på Skotfoss et prøvenummer av "Baunen - organ for Arbeiderne i Telefylket". Dette var det første forsøk på en arbeideravis i fylket, men det ble med det ene prøvenummeret.

1899: Dette året ble det gjort et par nye forsøk på aviser for småkårsfolk, nemlig "Frihet og Framsteg" og "Folkerøsten", begge kom ut i Skien.

1900: Skiens Arbeiderforbund stiftes, som en forløper for de faglige samorganisasjoner som skulle komme seinere. Det var fire fagforeninger som dannet dette samarbeidsorgan; Skien Laer og Stuerlag, Fabrikarbeidernes Fagforening, Bagersvendenes Forening og Skotøiarbeidernes Forening. Forbundet gikk trolig inn etter to-tre års virksomhet.

1901: Økonomisk krakk. Det meste av den nye industrien gikk konkurs, og stor arbeidsløshet igjen i Skien.

1903: Sosialdemokrater i fylket gjorde et forsøk på å få til ei avis - "Fremtid"- kom ut i april i Skien, men gikk trolig inn etter et kvartal.

1904: Gikk det første 1. maitoget en kjenner til på Ulefoss. En av initiativtakerne forteller: "Vi fikk beskjed på forhånd om at vi ikke bare fikk bruke det røde flagget vårt i toget. Vi måtte skaffe en hvit vimpel som vi broderte Holden Grubearbeidere på, og satte over flagget. Vi ble en 13-14 mann i toget, og på fortauene var det absolutt ikke et menneske. Men vi marsjerte ruta vår, vi hadde sjølsagt ikke musikk, men vi sang Marseillasen og andre kampsanger så godt vi kunne. Ut på sommeren ble det imidlertid masseoppsigelser ved bedriften. Kort etter fikk de fleste tilbud om å komme inn igjen, men jeg måtte sjølsagt reise." - Samme år innbydde Porsgrunn Arbeiderparti, som ble stiftet året før, til dannelsen av Bratsberg Amts Arbeiderparti (Telemark Arbeiderparti). Det møtte 17 representanter fra Hjuksebø Arbeiderforening, Hollen Arbeiderforening, Skiens Socialdemokratiske Arbeiderparti, Gjerpen Arbeiderparti og Porsgrunn Arbeiderparti. - I løpet av året får en i Lårdal den første sosialistiske arbeiderforening i Vest-Telemark. Den og arbeiderforeningene i Heddal og på Skotfoss meldte seg inn i DnA året etter. - Ellers var det stiftet flere arbeiderforeninger i fylket i 1890-åra, men disse var ikke innmeldt i noe parti og ikke erklært sosialistiske. Ofte sto de Venstre nær. Disse gikk etter hvert inn i DnA eller ble nedlagt.

1905: Arbeiderpartiet var etablert i fylket, men arbeiderbevegelsen hadde ingen avis. To nye forsøk ble gjort dette året. Først ut var "Gaa Paa", som kom ut i Porsgrunn, og seinere på året kom "Vågn op!", utgitt på Hjuksebø. Begge avisene fikk kort levetid. - Norsk Hydro begynner på sin første fabrikk, som ble lagt til Notodden,

1906: og vinteren 1905/06 arbeidet det 4-500 mann med fundamenteringsarbeidet av salpeterfabrikken på Notodden, og i løpet av året fikk en de første fagforeninger på stedet. Skiens Postbudforening stiftes i november, og ble starten til dagens Vestfold og Telemark krets av Norsk Postforbund.

1907: Storkonflikt i papirindustrien. Over 1100 streiket på Skotfoss og i Skien. På Skotfoss ble alle som bodde i bedriftens boliger kastet ut. Konflikten varte i tre måneder, og endte med seier for arbeiderne. Det styrket de nyetablerte fagforeningene på Skotfoss og i Skien. - De første fagforeninger blant anleggsarbeiderne på Rjukan stiftes.

1908: Alle fagforeningene ved anleggene på Rjukan, Tinnoset og Notodden kom ut i konflikt på grunn av krav om minstelønn for anleggsarbeidere i akkord. 3200 mann streiket i over tre måneder. De får igjennom kravet, som fikk prinsipiell betydning for alle landets anleggsarbeidere. - Endelig et vellykket forsøk på å gi ut ei avis for arbeiderbevegelsen i fylket. 7. april kom "Bratsberg-Demokraten" ut med sitt første nummer. Den holdt ut til 1920.

1911: Lockout i papirindustrien rammet mange i Skiensdistriktet. - Arbeiderne ved Bamble Cellulosefabrikk organiserte seg og stiftet Herre Fagforening.

1913: I januar ble Langø Fagforening stiftet. Da Langø jerngruver blir nedlagt under første verdenskrig, fortsatte fagforeningen under navnet Bærø Feltspatarbeiderforening. - Stor isarbeiderstreik i Kragerø, og det ble en har kamp. Arbeidsgiverne setter inn barn og lekpredikanter som streikebrytere. - Skien faglige Samorganisasjon opprettes, men dette var før samorganisasjonene var godkjent som regulære organer innenfor Landsorganisasjonen.

1914: I februar ble Notodden og Omegns Lokale Samorganisasjon opprettet.

1915: I februar var Rjukan faglige Samorganisasjon en realitet, med 11 fagforeninger som medlemmer.

1916: I februar gikk Porsgrunn (Elektro)metallurgiske Fagforening til streik, bare tre måneder etter at fagforeningen var stiftet. Kun ett medlem stemte for meglingsforslaget til ny overenskomst. Streiken opphørte etter åtte uker da et bedre meglingsforslag ble lagt fram. - I mai gikk Hydroarbeiderne til streik, og arbeiderne i jern- og papirindustrien ble tatt ut i sympatistreik. Arbeidsgiverne svarte med å varsle generallockout fra 3. juni, men regjeringen stoppet det hele med en voldgiftslov. - Lite og dyre matvarer på grunn av krigen førte til at arbeiderbevegelsen i mange kommuner i fylket krevde kommunal formidling av matvarer. For eksempel på Notodden hadde en ved årsskiftet 1916/17 to kommunale utsalg for kjøtt og fisk og en kommunal kullforretning.

1917: 6. juni var det demonstrasjonstog mot dyrtida over hele landet. På Rjukan går 2600 i tog og 3000 var på møte. På Notodden var 1400 samlet til møte. I Kragerø gikk 1500 i tog og 2500 var samlet til torgmøte.. I Porsgrunn var det full arbeidsstans og mellom 1500 og 2000 i toget, og formannsskapet hadde vedtatt at demonstrantene skulle slippe å betale bompenger over brua. I Skien gikk det 4000 i toget.

1918: Etter vedtak på en ekstraordinær fagkongress året før, ble nå de faglige samorganisasjoner et av Landsorganisasjons organer. I tillegg til de eksisterende samorganisasjoner i fylket, fikk også Porsgrunn sin i juni. Den samme fagkongressen vedtok også å opprette faglige opplysningskontorer i en del byer, deriblant Skien. I løpet av et par år fikk også Notodden og Rjukan sine opplysningskontorer.

1919: Fra første januar opprettes Skiensfjordens faglige Distriktsorganisasjon, som var et styringsorgan for det faglige opplysningskontoret i Skien, med representanter fra fagforeningene i Brevik, Langesund, Porsgrunn, Skien og Skotfoss. - På vårparten var det lønnskonflikt på Rjukan. Konflikten ble kommentert i alle landets større aviser på grunn av de streikende arbeiderne sendte en henstilling til Stortinget der de krevde at Norsk Hydro skulle sosialiseres.

1920: Samme år som Norsk Kommuneforbund ble stiftet, fikk en kommunearbeiderforeninger i Porsgrunn og Skien.

1921: Generalstreik i landet. Det begynner med sjømennene. En av båtene til Skien-Telemarken D/S blir holdt i gang med streikebrytere, og det førte til at det må holdes politivakt på Hjellebrygga når båten kom. - I mars fikk en den første splittelsen av Arbeiderpartiet da Norges socialdemokratiske Arbeiderparti ble stiftet, og det dukket opp sosialdemokratiske partilag mange steder i Telemark. Flere av veteranene innen parti og fagbevegelse ble med i det nye partiet, som for eksempel Thomas Weber (Avd. 25, Skotfoss), Hans Evensen (Avd. 17, Union) og Jonas Bjaaland (Porsgrunn Jern og Metall). - 1. oktober kom første nummer av Telemark Arbeiderblad.

1922: Blokaden og boikotten av Becks cykkelfabrik i Skien, som oppsto i 1921, fortsatte hele året. Produksjonen ble holdt i gang med fem tyske arbeidere. Arbeidsstokken før konflikten var dobbelt så stor.

1923: Streiken ved Skiens Verksteder opphørte i mars etter å ha pågått siden juli året før. Konflikten ved Becks cykkelfabrikk ble løst i april. Da hadde det pågått en omfattende boikott av bedriftens sykkelmerke "Gritzner". - Ny partisplittelse. Et mindretall på ekstraordinært landsmøte i Arbeiderpartiet i november brøt ut og dannet Norges Kommunistiske Parti. I Telemark var det omvendt, der hadde kommunistene flertall på fylkespartiets årsmøte, og kommunistene hadde også flertall i viktige partilag som det i Porsgrunn og Skien.

1924: Året før har fagkongressen bestemt at de faglige opplysningskontorene skal nedlegges og i stedet bli kontorer for de faglige samorganisasjonene, som skal utvides til større områder. Vi fikk nå Skiensfjordens faglige Samorganisasjon, som inkluderte fagforeningene i Brevik, Langesund, Porsgrunn, Skien, Skotfoss og etter hvert Stathelle, Herre og Ulefoss. Øst-Telemarkens faglige Samorganisasjon som inkluderte fagforeningene på Notodden, Rjukan og i førstninga også Gvarv og Ulefoss. Og til slutt Kragerø og Omegn faglige Samorganisasjon som dekket Kragerødistriktet og Vest-Telemark, men sluttet snart å fungere etter at Kragerøbanen var ferdigstilt. Så fra 1929 ble fagforeninger i Kragerødistriktet medlemmer av Skiensfjorden faglige Samorganisasjon. - Storkonflikt igjen. I februar går arbeiderne innen papirindustrien ut i sympatistreik med arbeiderne innen jernindustrien. Havnearbeiderne var også ute i streik, og på Menstad og i Porsgrunn var det mange streikebrytere. - 20. mars gikk 500 mann i demonstrasjonstog til Menstad og ordnet opp med streikebryterne. Derfra marsjerte de videre rundt hele Porsgrunn med følge av hele politistyrken i Porsgrunn. Lensmennene i Gjerpen og Solum og politi fra Skien var også tilkalt. - 6. april var det en stor demonstrasjon i Porsgrunn mot streikebryterne. Skiens- og Skotfossarbeiderne marsjerer ut til Porsgrunn med to musikkorps i spissen. I Porsgrunn hadde arbeidere fra Brevik, Langesund og Porsgrunn samlet seg, og til slutt blir det 5000 mennesker på Rådhusplassen. - Storkonflikten ble løst i mai.

1925: Etter initiativ fra samorganisasjonen ble det i januar stiftet en forening for arbeidsløse i Skien og like etter en i Porsgrunn. Om våren og sommeren var det bedre med arbeid og foreningene sluttet å fungere, men om høsten ble de reorganisert. En fikk da i tillegg foreninger i Brevik, Gjerpen, Solum, Stathelle og Bamble.

1926: Storkonflikt blant skogsarbeiderne hos Treschow. Siljankonflikten, som den ble kalt, ble langt mer enn en lønnskonflikt. De fleste skogsarbeiderne hos Treschow var husmenn og leilendinger som levde under uverdige sosiale forhold med minimal innvirkning på lønn og arbeidsforhold. Gjennom Siljankonflikten kom virkningen av arbeidsgiverens eneherredømme over skogsarbeiderne fram i dagen. Dette førte blant annet til at konflikten vakte oppmerksomhet langt utover Siljan.

1927: Socialdemokratene og Arbeiderpartiet hadde samlingskongress i februar, og 8. mai hadde fylkespartiene i Telemark sitt endelige samlingsmøte. - I juni storflom i Telemark. I tillegg til alle arbeidsløse som var, ble hele 1200 mann ledige i Skien og på Skotfoss på grunn av flommen. På Rjukan lå fabrikkene så høyt i forhold til elva at det ikke bli særlig skade, men mange andre hus ble ødelagt.

1928: Om høsten stiftes Valberg Arbeiderforening, Kragerø. Allerede i februar året etter ble det konflikt ved bedriften, Valberg Makadam, som ikke ville anerkjenne organisasjonsretten. Konflikten ble lang og hard, men til slutt ga bedriften etter og opprettet overenskomst, og arbeiderne fikk lønnspålegg.

1929: I slutten av mai starter Hydro opp den første fabrikken på Herøya, og måneden etter stiftes Herøya Arbeiderforening. Den har siden blitt landets største fagforening på en arbeidsplass.

1930: Konflikt ved en torvstrøfabrikk som lå mellom Bø og Lunde. Eieren tok i bruk streikebrytere. Det ble demonstrasjoner, og eieren tilkaller politi, som kommer fra både Lunde og Porsgrunn.

1931: Storlockout og Menstadslag (se egen artikkel).

1932: Bamble Skog- og Landarbeiderforening har arbeidet med spørsmålet om bedring av lønns- og arbeidsvilkårene for isarbeiderne. Gårdbruker Everin Søtholt nektet imidlertid å gå med på de oppsatte satser. Hans isforretning ble da blokkert. Blokaden var effektiv. Det kom da til nye forhandlinger og overenskomst ble inngått.

1933: Ansatte ved Porsgrunn Meieribolag organiserte seg i juni, men ledelsen ønsket ikke fagorganiserte arbeidere. Det utbrøt streik i november, og meieriet og dets melkeutsalg ble blokkert. Samorganisasjonen opprettet egne melkeutsalg. Konflikten ble straks meget tilspisset. Statspolitiet ble tilkalt og oppholdt seg ei uke i byen. Regjeringen, gjennom Sosialdepartementet, foreslo frivillig voldgift, som ble godtatt av partene. Arbeidet ble gjenopptatt 14. januar 1934.

1934: I siste halvdel av året ble det stiftet flere Skog- og Landarbeiderforeninger i Vest-Telemark: Kvisteseid Skog- og Landarbeiderforening, Dalen Lensearbeiderforening, Brunkeberg Skog- Landarbeiderforening og Lårdal Skog- og Fløtningsarbeiderforening.

1935: I september ble Telemark faglige Samorganisasjon konstituert på et møte i Festiviteten i Skien. Den ble til som en sammenslutning av Skiensfjorden og Øst-Telemark faglige samorganisasjoner. Den hadde fra starten tilslutning fra 124 fagforeninger med 8412 medlemmer og i tillegg 11 arbeidsløses foreninger med 775 medlemmer. Samorganisasjonenes første formann etter sammenslutningen ble Karl Bratsberg, Skien.

1936: I januar og februar ble det stiftet fire nye Skog- Landarbeiderforeninger i Drangedal; i Tørdal, Drangedal, Kroken og Kjosen. Fra tidligere fantes det slike foreninger i Bostrak og Tokestranda. Disse seks foreningene var sammensluttet i Drangedal Bygdesammenslutning, som organiserte 250 arbeidere. - I oktober ble Hushjelpenes Forening på Rjukan stiftet med 30 medlemmer, som den første av sitt slag i fylket. I -38 fikk Skien og Porsgrunn lignende foreninger.

1937: Antall arbeidsløses foreninger var på det høyeste i fylket (15). Det fantes foreninger i Skien, Porsgrunn, Brevik, Kragerø, Stathelle, Langesund, Krabberødstrand, Herre, Nedre Solum, Ytre Gjerpen, Øvre Gjerpen, Skotfoss, Holla, Notodden og Rjukan

1938: Etter initiativ fra Samorganisasjonenen ble det ved årsskiftet 1936-37 dannet en rekke hjelpekomiteer for Spania med en hovedkomite i Skien. Komiteene i Skien, Borgestad og Porsgrunn var særlig virksomme inneværende år, og komiteen i Skien hadde ved utgangen av året samlet inn kr. 11.771,24.

1939: I januar ble Evju Høgskolelag konstituert. Det var meningen å bygge en arbeiderhøgskole, og tomt ved Nomevann ble innkjøpt, men på grunn av krigen ble planene aldri realisert.

1940: Samorganisasjonens forretningsutvalg tok initiativ å organisere Norsk Folkehjelp i fylket. Etter at det var dannet avdelinger i Skien, Porsgrunn, Langesund, Holla og Rjukan, ble det 11. august innkalt til konstituerende møte i Telemark Distriktslag av Norsk Folkehjelp. - 2. desember ble Telemark Arbeiderblad stoppet.

1941: Fra 11. september innsatte nazistene dr. ing. Sigurd Keim som kommissarisk leder av Telemark faglige Samorganisasjon.

1943: Sigurd Keim gikk av som kommisarisk leder for Telemark Samorg. og ble erstattet av Lars Berberg, som siden september -42 hadde vært ansatt som presse- og propagandaleder. - Anleggene til Hydro på Herøya ble bombet 24. juli og på Rjukan 16. november.

1945: 9. mai ble Telemark Samorg.s NS-ledelse arrestert, og dagen etter ble det holdt et fellesmøte av Samorganisasjonens faglige utvalg i Skien, det illegale utvalg for "Fri Fagbevegelse" og det illegale utvalg for "Faglig utvalg for Nedre Telemark". Samorganisasjonens viseformann Godtfred Lundin ledet møtet. Og den samme Lundin ble valgt til fastlønnet formann på Telemark Samorg.s ekstraordinære årsmøte i august. - Åmdals Kobberværk i Tokke ble nedlagt for godt. Århundrer med gruvedrift var slutt. På det meste var det ansatt hele 422 personer (1912). - Også Ødegårdens verk i Bamble er det endelig slutt for dette året, men her hadde det "bare" vært drift siden 1872.

1946: Samorganisasjonen og Frisørsvennenes Forening samarbeidet om å innkalle betjeningen i damfrisørsalongene i Skien og Porsgrunn til et møte. Det møtte 30 kvinner, som ønsket å organisere seg. De tilsluttet seg som egen gruppe til Frisørsvennenes Forening. - Arbeiderne ved Hellesund Kassefabrikk, som til da hadde vært tilsluttet Skåtøy Arbeiderforening, dannet i september egen fagforening, som fikk navnet Helle Sagarbeiderforening. - I oktober ble arbeiderne ved Kragerø Meieri og Kragerø Mineralvannsfabrikk organisert i egen fagforening, Kragerø Næringsmiddearbeiderforening. På begge arbeidsplasser ble det opprettet overenskomst. - Fagbevegelsen i Telemark solgte merker til "Landsinnsamlingen til Finnmark" for kr. 73.767.

1947: Hard kamp om ledervervet i Telemark faglige Samorganisasjon. Faglige tillitsmenn som sympatiserte med Arbeiderpartiet, stilte Thoralf Hanæs, Rjukan Arbeiderforening, som motkandidat til NKPeren Godtfred Lundin, Skien. Hanæs vant med tre stemmers overvekt. Han ble sittende i dette fastlønnede vervet til det opphørte i 1959. - I oktober brøt det ut konflikt hos Sigbjørn Dahl Farveri og Renseri i Skien. Konflikten ble ikke løst før i 1949 da det igjen ble ordnede arbeidsforhold ved bedriften.

1948: På årsmøtet til Telemark Samorg. i januar forelå avstemningsresultatet om Telemark Samorg. skulle gå over til representanskapsordning. Det ble et knapt flertall for å innføre ordningen, 1.243 mot 1.217 stemmer. - Herøyakonflikten, som ble landskjent, startet 20. september. Herøya Arbeiderforening gikk til seks ukers streik for kravet om 42 timers arbeidsuke for skiftarbeidere. Streiken ble erklært ulovlig og kravet ble ikke innfridd. - I oktober slo de fagorganiserte arbeiderne ved elverkene i Grenland seg sammen og etablerte Grenland E-verkers fagforening. Det var 17 år før elverkene i Grenland ble sammenslått til det vi i dag kjenner som Skiensfjordens kommunale kraftselskap.

1949: Av nye fagforeninger tilmeldt Telmark Samorg., var bl.a. Skafså Arbeidsmannsforening, Kragerø Hotell og Kafeforening, Distriktsforeningen av jordmødre i Telemark og Telemark Inspektørlag. - Det har vært landsomfattende konflikter ved garveriene og møbelindustrien. I Telemark var det Schriwers Garveri og Kragerø Møbel- og Trevareindustri som var berørt av konflikten. - Ved utgangen av året var 221 fagforeninger med 19.014 medlemmer tilsluttet Telemark Samorg.

1950: Av nye fagforeninger kan nevnes Fyresdal Handelsfunksjonærers Forening, Kammerfoss Fløterforening og Bø NNN. - Telemark Samorg. deltok i løsning av tvister ved Skafså Kraftanlegg, Vinje Sagbruk, Skiensfjordens Fellesfløtningsforening, Skiens Folkerestauranter, Gjerpen kommune og Telemark Fylke. For sistnevnte ble det også drevet forhandlinger for å få gjort gjeldende samme pensjonsordning som for statsansatte.

1951: Arbeiderne ved Lakshøl Bruk i Seljord organiserte seg og ble avdeling 461 i Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, men før decenniet er omme er både bedrift og fagforening nedlagt. - Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer ble stiftet og fikk fra starten 7 avdelinger i Telemark. - Samorganisasjonen deltok i en del møter angående trafikken Herøya-Brevik da det var en del uoverstemmelser. Ruteinnhaveren Herøya-Brevik hadde ikke nok materiell til transport av alle de som skulle til Metallurgen og Sanitærporselen.

1952: Det ble startet en Skog- og Landforening i Kilebygda, som fra starten fikk 12 medlemmer. - Det var en del tvister for ansatte ved Skien-Norsjø-Bandakkanalen, som var organisert i Telemark Tjenestemannslag. - Det utbrøt konflikt ved Sanitærporselen da to av arbeiderne nektet tidsstudier og ble avskjediget, dermed gikk 24 støperiarbeidere ut i konflikt.

1953: Det kom til åpen konflikt ved Skiens Folkerestauranter, men den ble kortvarig. - Syerskene ved Baksås Konfeksjon organiserte seg, og det ble undertegnet en overenskomst. - Det var stadig tvister om ferieordningen. Det var mange mennesker som ikke kjente Ferielovens bestemmelser, og Samorg.kontoret hadde inntrykk av at det ble syndet ganske mye mot loven.

1954: Det var tvist om fløtningen i Veiåa (Herrevassdragets Fellesfløtning). Øvre og nedre fløterlag var ikke enige om opplegget for arbeidet. Det ble enighet om å slå sammen lagene og arbeide sammen. Arbeidet gikk bra inntil oppgjøret kom. Da var ikke det i overensstemmelse med overenskomsten. Det ble holdt flere forhandlingsmøter før en oppnådde enighet. - Ved Telemark Vegvesen var det adskillig divergenser om overenskomsten. Særlig var det misforståelser i forbindelse med en protokoll Vegdirektoratet hadde sendt ut angående akkordfortjenesten.

1955: Overenskomsten ved Fiskernes Salgslag i Langesund hadde ikke vært revidert på lenge, grunnet sommel med medlemsskapet. Ved forhandlinger lyktes det å få et lønnstillegg på ca. kr. 25,- i uka. - Det kom i stand overenskomst for sjåførene ved Vest-Telemark Billag L/L. - Store vannkraftutbygginger i Vest-Telemark og Tokke Arbeidsmannsforening stiftes, men begynte først sin virksomhet fra 1. januar -56.

1956: Det ble dannet ei ny gruppe ved Langøy Gruver i tilknytning til Valberg Arbeiderforening. - Notodden Jern- og Metallarbeiderforening ble nedlagt da alle medlemmene var ansatt ved Aanonsens Knivfabrikk, og bedriften har flyttet til Kongsberg. - Da Gjerpen pleiehjem flyttet inn i nytt hus, uten tilknytning til gårdsbruk, ble de ansatte overført fra Skog- og Landarbeiderforbundet til Kommuneforbundet. - Det ble dannet to faglige kvinnenemnder i fylket. Den første ble dannet på Notodden. Den andre ble dannet for Skien-Porsgrunn og omegn.

1957: Det ble startet en ny veiarbeiderforening, nemlig Sannidal og Omegn. Notodden Bekledningsarbeiderforening ble reorganisert. - 19. september var det konstituerende møte i AOF Grenland.

1958: I Kviteseid ble det holdt et større møte av skogsarbeidere for å gi informasjon om skogstariffene. Her møtte en representant fra Skog og Landarbeiderforbundet sammen med Telemark Samorg.s formann. - Telemark Samorg medvirket til at det ble opprettet overenskomster ved Fjeldheim Hospits, Seljord, ved Indremisjonsheimen og Norønna Hospits og Kafe, Skien og ved Sentral hotell, Kragerø. Også ved "Nortex" i Skien ble personalet organisert. - Forretningsutvalget i Telemark Samorg. foreslo at det burde dannes en faglig samorganisasjon for fagforeningen fra Skotfoss til og med Brevik. Denne tanken fikk tilslutning på møter, både i Brevik og Skien, men Porsgrunn gikk imot, dermed ble det tre lokale samorganisasjoner i dette området fra neste år. - Ved utgangen av året var det 231 fagforeninger med 22.349 medlemmer i fylket.

1959: 3. august blir LOs Distriktskontor for Vestfold og Telemark etablert med kontorer i det nybygde Folkets Hus i Porsgrunn. Samtidig ble Telemark faglige Samorganisasjon nedlagt, og en fikk igjen lokale faglige samorganisasjoner, som fra starten var Rjukan og Omegn, Notodden og Omegn, Ulefoss og Lunde, Skien og Omegn, Porsgrunn og Omegn, Brevik og Omegn og Kragerø og Omegn faglige samorganisasjoner. - Organisasjonsforholdene for anleggsarbeiderne på Breviksbrua var noe av det første LO-kontoret tok fatt på. En del var medlemmer av Bygningsindustriarbeiderforbundet fra før av og ønsket ikke å bli overført til Arbeidsmannsforbundet. Det endte allikevel med at Eidanger Arbeidsmannsforening fikk 40 nye medlemmer, hvorav 16 var nyorganiserte. - Skien og Porsgrunn Rengjøringskvinners Forening ble stiftet. (Ble en del av Telemark Arbeidsmannsforening da den blir etablert i 1965.)

1961: 28. august gikk en kjempedemonstrasjon gjennom Porsgrunns gater. Det var Herøya Arbeiderforening og Menstad Lager- og Losselag som krevde større lokal innflytelse over lønnsoppgjøret på sine arbeidsplasser. Da togene fra Herøya og Menstad samlet seg til fellesmøte foran Folkets Hus, var det ca. 2400 til stede.

1962: Første runde med EEC-debatt, bl.a. i januar avholdt Holla AUL diskusjonsmøte om EEC med om lag 70 frammøtte.

1963: 13. januar brøt det ut streik blant rutebilsjåførene. I den forbindelse ble det holdet en del mønstringsmøter av de streikende. Det ble satt i gang en "kronerulling" på forskjellige arbeidsplasser i Telemark til støtte for de streikende. Det kom inn ca. 30.000 kroner som ble fordelt til de streikende medlemmene i transportarbeiderforeningene i Fyresdal, Vest-Telemark, Skien og Notodden. 12 februar var streiken over.

1964: Det har lykkes LO-kontoret i samarbeid med NNN,s avd. i Porsgrunn å få organisert alle arbeiderne ved Marva Kjeksfabrikk i Porsgrunn. Ved begynnelsen av året var bare 7 av 25-30 arbeidere organisert. Det er også valgt eget klubbstyre ved bedriften. - 23.oktober arrangerte LO-kontoret i samarbeid med samorganisasjonene i Brevik, Porsgrunn og Skien møte i Folkets Hus, Porsgrunn om "Sommertiden". Helsedirektør Karl Evang innledet for 85 tillitsmenn. Etterpå deltok 75 i en skriftlig avstemming, der 5 stemte for "sommertiden fortsetter som nå", 21 stemte for "sommertiden begynner senere", 31 stemte for "sommertid hele året" og 18 stemte for "ikke sommertid".

1965: Fra 1. januar var alle de 18 foreningene tilsluttet Norsk Arbeidsmannsforbund i Telemark slått sammen til en storavdeling, Telemark Arbeidsmannsforening. Norsk Hydro lanserte planer om store nedbemanninger ved Rjukan Fabrikker. I løpet av en femårsperiode regnet en med å redusere arbeidstokken fra ca. 1500 til 800 personer.

1966: Tor J. Halvorsen ble valgt til formann i Herøya Arbeiderforening. Allerede tre år etter ble han valgt til sekretær i LO, og på LO-kongressen i -77 ble han valgt til formann. I mellomtida hadde han også rukket å være miljøvernminister (1973) og sosialminister (1974-76). - Norsk Hydro hadde i samarbeid med Hydroarbeidernes Samarbeidskomite tatt initiativ til to 14 dagers tillitsmannskurs i konsernkunnskap. Deltakerne fikk fritt opphold og full lønn i kurstida. - 1. september ble det holdt konstituerende møte i Samarbeidsutvalget for LO-organiserte ved Eidanger Salpeterfabrikker, Herøya. - Store diskusjoner i fagforeningene om kollektiv hjemforsikring - LO/Samvirke.

1967: LO's Organisasjonskomite hadde befaring på Herøya. Befaringen var kommet i stand for å forsøke å få til en grenseoppgang mellom NKIF's, NFATF's og Handel og Kontors organisasjonsområder.

1968: Sammen med en sekretær i Norsk Skotøyarbeiderforbund hadde LO's distriktskontor møte med 21 av 22 ansatte ved den nyopprettede skofabrikken "Ørnen" i Drangedal. Alle meldte seg inn som medlemmer, og det ble opprettet egen avdeling av Skotøyarbeiderforbundet.

1969: 3. november ble innsamlingsaksjonen for Gurvika gjennomført. Samorganisasjonene, sammen med 4H, oppsøkte husstandene i Vestfold og Telemark for innsamling av bidrag til feriestedet Gurvika, som er et feriested for varig bevegelseshemmede fra Vestfold og Telemark, Aksjonen innbrakte ca. 270.000 kroner, og av dette samlet samorganisasjonene inn ca. 180.000.

1970: Forslaget til ny produktivitetsavtale på Herøya er ved uravstemning forkastet med 1436 nei-stemmer mot 307 ja-stemmer. - I Telemark har det vært i gang 60 studiegrupper i "Vern om naturmiljøet" med ca. 350 deltakere. Aksjonsutvalget har holdt orienteringer i skolene og regnet med å ha nådd ca. 12.000 mennesker. Som avslutning på aksjonen ble det 24. november arrangert et åpent møte på Høyers Hotell i Skien. Professor Rolf Vik holdt innledningsforedraget. Etterpå var det diskusjon mellom et panel og salen. Diskusjonen ble ledet av Kjell Arnljot Wig. Salen var overfylt, ca. 250 slapp inn, men flere hundre kom ikke inn.

1971: EEC-debatten var i gang igjen, bl.a. i februar holdt Porsgrunn faglige Samorganisasjon informasjonsmøte om EEC. Det var ca. 160 personer tilstede i Storsalen i Folkets Hus. 3. august, etter flere vervingsforsøk, kunne endelig LOs distriktskontor og en representant fra NKIF være tilstede på konstituerende møte for en fagforening ved Isola Fabrikker. Isola Kjemiske Fagforening fikk fra starten 44 medlemmer.

1972: Norges forhold til EF ble den dominerende saken dette året. I mars hadde Skien faglige samorganisasjon og Telemark Arbeiderparti årsmøter. På det førstnevnte årsmøtet var 29 mot tilslutning til EF, mens var 28 for. På Telemark Arbeiderpartis årsmøte var hele 80 for, mens 29 var mot. 1. maitogene var de fleste steder i fylket større enn på mange år, der de fleste samlet seg under "Nei til EF"-parolene. Selv om ja-sida på slutten ansatte to kortidssekretærer i Telemark, som begge var hentet fra fagbevegelsen, ble det nei-flertall ved folkeavstemningen den 25. september i alle kommunene i fylket.

1973: 17. august hadde Telemark Arbeiderparti valgkampstart i Skienshallen med hele 2500 frammøtte. Men valgresultatet sto ikke i stil med starten. Det ble en klar tilbakegang og bare to representanter på tinget. Det nyetablerte Sosialistisk Valgforbund fikk inn en representant. Valget her i fylket, som ellers i landet, må ses på bakgrunn av EF-kampen året før. - Fra 1. september opphørte LOs distriktskontors kontorfellesskap med AOF. AOF's avdelingskontor i Telemark etablerte seg fra nå i det nybygde Ibsenhuset i Skien.

1974: En ny trend gjorde seg gjeldende blant fagforeninger innen samme fagområde i Grenland, nemlig sammenslutning. Først ut var Grenland Bygningsarbeiderforening, som ble konstituert i mars. Siden har det vært en økende tendens for slike sammenslutninger; NNN avd. 22, Grenland, Grenland Grafiske Fagforening, Grenland Handel og Kontor, Grenland Jern og Metall. - I april ble det holdt møter i Porsgrunn hvor Hydro og Saga Petroleum informerer om sine utbyggingsplaner på Rafnes og Rønningen. I den forbindelse bestemmer LO, Bygningsindustriarbeiderforbundet og Arbeidsmannsforbundet og ansette en korttidssekrtær fra 7. oktober og ut anleggsperioden for petrokjemianleggene i Bamble. - I juli gikk medlemmene av Herøya Arbeiderforening, Hydroarbeidernes Forening, Notodden og Rjukan Arbeiderforening til streik. Da streiken ble avblåst 21. juli, hadde Hydroarbeiderne fått gjennomslag for nytt lønnssystem som innebar kraftige lønnsforbedringer.

1975: I januar hadde Porsgrunn Samorg. møte med statsråd Gro Harlem Brundtland som foredragsholder. Det var over 300 tilstede på møtet. - For første gang ansatte LO en korttidssekretær på et anlegg. Det skjedde for å organisere fast ansatt personell på de petrokjemiske fabrikker i Bamble.

1976: I februar avholdt LOs distriktskontor en konferanse for Telemark i forbindelse med LOs informasjonsopplegg om den nye lov om arbeidsmiljø. Børre Pettersen holdt innledningsforedrag. Konferansen samlet 170 deltakere i Ibsenhuset, Skien. - De petrokjemiske anleggene i Bamble var i gang, og 11. mai ble det holdt konstituerende møte i Petrokjemisk Forening - Rafnes. - I november var LOs distriktskontor og en representant for Bekledningsarbeiderforbundet i møte på Tele Strikkeri i Lunde. Det var 12 ansatte tilstede og 12 ble organisert. Det ble også valgt tillitsmann.

1977: 5. februar var det konstituerende møte i Distriktsutvalget for AOF's avdelingskontor i Telemark. - 9.september ble det avholdt konstituerende møte i Saga Petrokjemiske Fagforening (i dag Borealis). - Ved stortingsvalget fordoblet Arbeiderpartiet sin gruppe, fra to til fire representanter, mens SV mistet sitt ene mandat.

1978: I mars var LOs distriktskontor og en representant for Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet i møter med ansatte ved Vinje Turisthotell. I første omgang organiserte 17 ansatte seg og interimsstyre ble valgt. Litt seinere kom 12 nye til og avtale ble opprettet. - 21.-25. juni foregikk Industriarbeiderdagene -78 på Rjukan, som kom til å bli opptakten til Industriarbeidermuseet på Vemork. - Ved utgangen av juni var anleggsperioden på Norsk Hydros anlegg på Rafnes offisielt over. I løpet av den fireårige anleggsperioden hadde ca. 20.000 personer hatt arbeid i kortere eller lengre tid. På det meste var 2500 sysselsatt på anlegget. Totalinvesteringene var ca. tre milliarder kroner. Saga på Rønningen var anleggsperioden over våren -79. - 15. august var det møte og fakkeltog i Skien i protest mot Standard Telefon og Kabels nedleggingsplaner i Skien.

1979: 26. april ble den første faglige samorganisasjonen for Vest-Telemark etablert med et interimsstyre. Det var ca. 80 tilstede. Tor Halvorsen innledet på møtet, som ble holdt på Dalen. - 7. november ble Vest-Telemark Faglige Samorganisasjon konstituert og holdt sitt første ordinære årsmøte på Samfunnshuset på Åmdals Verk med 50 frammøtte.

1980: 21. januar konstituerende møte i Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark. - 20. november ble det holdt et møte på Ulefoss hvor det ble vedtatt å nedlegge Nome Faglige Samorganisasjon og konstituere Midt-Telemark Faglige Samorganisasjon, som skulle dekke kommunene Bø, Sauherad og Nome. - Nora kjøpte opp Lundetangen Bryggeri. Seks år seinere var det slutt på ølbrygging på Lundetangen.

1981: I januar hadde LOs faglige Samarbeidsorgan for Telemark et møte i Skien, der den akutte sykehussituasjonen i fylket ble drøftet. Dette ble fulgt opp på et møte i mai der LOs Samarbeidsorgan igjen drøftet sykehussaken, og et utvalg ble nedsatt for følge utviklingen. - I mars hadde LOs distriktskontor møte med de ansatte ved Kviteseid Konfeksjon. Alle åtte organiserte seg og tillitsmann ble valgt. Seinere i måneden hadde LO-kontoret møte med de ansatte ved Tele-Flid A/S, Seljord. Alle åtte organiserte seg og tillitsmann ble valgt. - 8. juni ble 50 års jubileet for Menstadslaget markert på Furuheim, Borgestad med stor oppslutning. - Fra 1. august skilte Telemark og Vestfold lag og fikk hvert sitt LO-kontor. - 25. august stiftet de kvinnelige ansatte ved Dalene Gartneri i Porsgrunn, Grenland Gartneriarbeiderforening, mens ingen av de mannlige ansatte søkte medlemsskap i den nyetablerte fagforeningen. Ved inngangen til 1980-åra var det ennå uvanlig at kvinner tok organisasjonsmessige initiativ i næringer hvor det også arbeidet menn. - 7. oktober la de organiserte sjåførene ved A/S Arne Pedersens Transportbyrå, Skien ned arbeidet på grunn av det dro ut med å få til tariffavtale. Samorganisasjonene i Grenland var innstilt på en boikott av firmaet ved de arbeidsplasser de hadde oppdrag. Transportarbeiderfornundet fikk i siste liten ordnet opp i saken. - I desember hadde LOs distriktskontor og en sekretær fra NKIF møte med de ansatte ved Treungen Plast. Det var 15 tilstede som alle ønsket å organisere seg.

1982: For første gang siden selskapet ble dannet, streiket Hydro-funksjonærer. Alle avdelinger av NFATF, NEKF og NJF i Hydro ble berørt og ytterligere 7000 Hydroansatte ble permittert. Streiken ble avsluttet etter 6 dager, og i tillegg til at lønnskravene ble innfridd, ble det endelig opprettet en egen overenskomst i NFATF for de ingeniører og sivilingeniører ansatt i Hydro, som valgte å være LO-organiserte. - Landsomfattende transportarbeiderstreik. Transportarbeidere i Telemark var med på flere blokader av transportfirmaer og tankanlegg, bl.a. av Esso-anleggene på Slagentangen. 4. november var det en landsomfattende proteststreik på 1 time mot det framlagte statsbudsjettet. I følge LOs distriktskontor var samorgsformennene godt fornøyd med oppslutningen om streiken. - 8. november kommer direktør Holta med en sjokkmelding: 250 mann skal sies opp ved Tinfos Jernverk på Notodden. - Pr. 31/12 var det 192 fagforeninger med 31.699 medlemmer i fylket. - Til slutt et avsnitt fra årsrapporten til LOs lokale utvalg for familiepolitikk og likestilling: "Utvalget arbeider fortsatt "tregt". Ingen saker innkommer fra samorganisasjoner og fagforeninger. Familiepolitikk - likestillingsarbeid er etter vårt skjønn svært lavt prioritert. Men - vi håper."

1983: I februar fattet Grenland Bygningsarbeiderforening et vedtak som oppfordret samorganisasjonene i Porsgrunn og Skien til å organisere pakkeinnsamling til USAs arbeidsledige og fattige, i samarbeid med Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp. Vedtaket skapte stor presseomtale. USAs ambassade betakket seg for hjelpa, mens Detroits borgermester, som TA hadde vært i kontakt med, takket for støtten. - I november hadde LOs distriktskontor møte med de ansatte ved Storvask A/S, Kviteseid. De åtte ansatte organiserte seg.

1984: I oktober hadde Porsgrunn og Skien samorganisasjoner fellesmøte i Ibsenhuset, Skien hvor kontraktørvirksomheten var tema. Vest-Telemark Samorg. tok opp samme sak på et møte i juni året etter.

1985: På nytt gikk de LO-organiserte Hydro-funksjonærene ut i streik. Denne gang ble NFATF, NEKF, HK, NJF og NOPEF omfattet av konflikten. Konflikten ble løst ved tvungen voldgift, men førte til store lønnsøkninger. - De ansatte, Brødrene Sørensen og Buer & Buer kjøpte Porsgrunn Verksted fra Trosvikkgruppen. Året etter var Trosvikgruppen konkurs.

1986: Skotfos Bruk legges ned. En av de mest tradisjonsrike bedriftene i Skiensfjorden opphører etter omlag hundre års drift. - 7. april begynte den største lockout i landet siden 1931. 102.000 i fem LO-forbund ble utestengt. Storkonflikten rammet også her i fylket. - 18. juni ble Attføringssenteret i Rauland åpnet. - I november ble Vest-Telemark Hotell- og Kafearbeiderforening stiftet. - 19. november ble den siste smelteovnen stoppet ved Tinfos Jernverk på Notodden, selv om det formelle vedtak om nedleggelse av smeltevirksomheten på Notodden først ble fattet i april året etter.

1987: Etter Trosvikkonkursen året før faller mye av medlemsmassen i Brevik Jern og Metall bort, og den ble slått sammen med Porsgrunn Jern og Metall fra 14. oktober. - 29. oktober gikk alle fagforeningene på Rjukan til en times politisk streik og arrangerte en stor samholdsmarkering på Rjukan Torg, for bevaring av lokalsamfunnet i protest mot Hydros nedleggingsplaner av all kjemisk produksjon på Rjukan. - 13. november ble LO-leder Tor Halvorsen begravet fra Skien kirke.

1988: I månedsskiftet juni/juli foregikk den første sommerpatruljen til LO i Telemark. - 23. august ble Industriarbeidermuseet på Vemork offisielt åpnet av olje- og energiminister Arne Øien. - I oktober hadde LOs distriktskontor møte med ansatte ved Norsjø Turisthotell og Vertshuset, Bø vedrørende nyorganisering. Resultatet var at 11 ansatte ved Vertshuset, Bø organiserte seg.

1989: I april avholdt SV sitt landsmøte i Skien. Landsmøtet vedtok en uttalelse, der det ble åpnet for formalisert samarbeid med Arbeiderpartiet. - Stortingsvalget i september førte SV inn på tinget fra Telemark igjen etter tolv års fravær, mens Arbeiderpartiet hadde klar tilbakegang og fikk inn bare to representanter.

1990: Arbeidsledigheten i fylket ble et stadig større problem (ca. 7,5 %). - Pr. 31/12 var det 159 fagforeninger med 33.826 medlemmer.

1991: Menstadslagets 60 års jubileum ble markert 8. juni, der bl.a. LO-leder Yngve Hågensen avduket et minnesmerke. I forbindelse med markeringen avholdt LO sin årlige kulturkonferanse på Furuheim, Borgestad. - LO sentralt satte i gang et arbeide i tre fylker, bl.a. i Telemark, innenfor Hotell- og Restaurantarbeiderforbundets organisasjonsområde for å styrke organisasjonen og verve nye medlemmer. - Arbeidsledigheten i fylket var stor, ca. en prosent over landsgjennomsnittet, og den var størst i Grenland. AOF i Telemark sammen med LOs distriktskontor etablerte om høsten en møteplass for ledige i Skien og kurstilbud. - LO-kontoret og Midt-Telemark Faglige Samorganisasjon arbeidet mye med å få fortsatt drift av Dørfabrikken i Nome kommune.

1992: I løpet av sommeren ble Dørfabrikken nedlagt, selv om både fagbevegelsen og kommunen kjempet imot til det siste. Det ble opprettet to nye bedrifter i de tidligere lokalene til Dørfabrikken, men med 100 færre arbeidsplasser. - Arbeidsledigheten var stadig stigende, og Telemark lå stadig blant de fylker i landet med høyest arbeidsledighet. Årsaker til den høye arbeidsledigheten her i fylket var stadig økende rasjonalisering i prosessindustrien, Tele- og Postverket gikk til innskrenkninger og virksomheter ble flyttet til nabofylker. - Debatten om Norges forhold til EF var i gang igjen, bl.a. forelå fagbevegelsens debattopplegg.

1993: Arbeidsmarkedet fortsatte sin negative utvikling, spesielt var det vanskelig for ungdom og ufaglærte å få arbeid. Det var stillingsstopp i samtlige kommuner og større bedrifter i fylket. Ved utgangen av året var det 8386 personer uten arbeid. Av disse var 3329 personer inne på forskjellige former for arbeidsmarkedstiltak Disse høye tallene gjorde at Telemark hadde den prosentvis høyeste arbeidsledigheten i landet. Det var Kragerø og Grenland som var hardest rammet. - Rignes (Orkla) bestemte å legge ned sitt lager på Rødmyr, og sentralisere virksomheten til Stubberød i Larvik kommune. Fagbevegelsen i Grenland oppfordret til boikott av Rignes-produkter. Fem år seinere er det bestemt å nedlegge sentrallageret på Stubberød og igjen opprette salg- og distribusjonsanlegg i Grenland (Porsgrunn) fra 1999! - Ved stortingsvalget om høsten gjenerobret Arbeiderpartiet sitt tredje mandat, og for første gang på lenge kom en faglig tillitsmann fra industrien inn på tinget. SV beholdt sitt mandat med et nødskrik da de fikk et utjevningsmandat.

1994: Arbeidsmarkedet i fylket var fortsatt problematisk. Rasjonaliseringen i tungindustrien var delvis stoppet opp, men det var fortsatt stillingsstopp i de fleste kommuner. Telemark hang også langt etter når det gjaldt økende virksomhet i byggesektoren. Arbeidsledigheten hadde en reell nedgang på i alt 673 personer, men Telemark lå allikevel høyest på landsstatistikken med en netto ledighet på 5,4 %. - Sommerpatruljen ble meget vellykket med god deltakelse og oppslutning fra forbundene. Det ble avholdt 113 bedriftsbesøk, vervet 21 nye medlemmer, mens 167 sa seg interessert i medlemsskap. - I desember ble hele 200 permittert ved Tangen Verft i Kragerø p.g.a. manglende byggeoppdrag. - EU-saken opptok mange, og det ble, som i 1972, nei-flertall ved folkeavstemningen i Telemark, selv om det denne gang var en ja-kommune (Porsgrunn).

1995: Året før var det spesielt vanskelig for ungdommen å komme i arbeid, men etter at det ble satt inn en rekke tiltak, bedret situasjonen seg for disse, mens langtidsledige over 50 år var et problem. Arbeidsledigheten hadde en nedgang på 591 personer, og ledigheten var ved utgangen av året 5,2 %. - Alle samorganisasjonene fulgte på forskjellige måter opp aksjonen om svart arbeid. Tre av samorganisasjonene sammen med LOs distriktskontor var engasjert i strukturdebatten om sykehusene. Vest-Telemark samorg., som dekker seks kommuner, hadde møter med fagforeningene i alle kommunene. Hensikten med møtene var å få innspill på arbeidsoppgaver.

1996: Sysselsettingen og sykehussaken har vært de største arbeidsoppgavene for fagbevegelsen i fylket. Arbeidsledigheten gikk ned med 929 personer. Ledighetsprosenten var 4,3, som var over landsgjennomsnittet. Grenland hadde fortsatt de største problemene, ca. 2/3 av de ledige hørte hjemme i denne regionen. - I løpet av vinteren meldte de to NOPEF-foreningene seg ut av Porsgrunn Samorg. Skien Samorg. vedtok å arbeide for sammenslåing av Skien og Porsgrunn Samorg. LO-kontoret inviterte alle fagforeningene i Grenland til møte, for at samorganisasjonene skulle få innspill på arbeidsoppgaver og organisering. Av ca. 50 inviterte møtte kun 12. Arbeidet med en felles samorganisasjon fortsatte utover høsten. - I løpet av vinteren satt Union i gang et nytt TMP-anlegg, som førte til at sliperiet og cellulosefabrikken ble nedlagt i løpet av året, og 40-50 arbeidsplasser gikk tapt. Oppsigelser ble unngått ved hjelp av utdanningspermisjoner og tidligpensjonering. - 31. april var det slutt for gamle Polly Fabrikker etter 104 års drift, og 40 arbeidsplasser ble borte.

1997: Fra 1. mai slo de faglige samorganisasjonene i Skien og Porsgrunn seg sammen. Det ble slutt på de faglige samorganisasjoner, og en fikk LOs lokalorganisasjoner; LO i Grenland, LO i Kragerø, LO i Midt-Telemark, LO på Notodden, LO i Tinn og LO i Vest-Telemark. - Det har vært en meget positiv utvikling av arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten gikk ned med 1521 personer. Telemark var fortsatt over landsgjennomsnittet med en ledighet på 2,99 %. Ledigheten var fortsatt størst i Grenland (3,3 %) og lavest på Notodden/Tinn (1,8 %). Størst var ledigheten blant innvandrere. - Stortingsvalget ga Arbeiderpartiet fortsatt tre representanter, mens SV mistet sin representant. - Fra 1. oktober ble Skien og Porsgrunn Jern og Metall-foreninger slått sammen til Grenland Jern og Metall.

1998: Det innføres representantskapsordning i LOs lokalorganisasjoner. - LO i Telemark får egen ungdomssekretær (tidl. sammen med Vestfold). - NNN-avdelingen på Diplomis går inn i NNN avd. 22, Grenland. Fra nå er det bare en NNN-avdeling i Grenland. - 47 personer ble oppsagt ved ABB Kraft i Skien. - 15. oktober var det stor oppslutning, her i fylket som ellers i landet, om to timerstreiken mot regjeringas forslag om å ta bort en fridag. Demonstrasjonstogene rundt om fylket hadde langt større oppslutning enn 1. maitogene pleier å ha.